Fattigdom og fordeling
Fattigdom kan være forskjellige ting i ulike deler av verden. Særlig i utviklingslandene er det den absolutte fattigdommen som er det dominerende problemet. Absolutt fattigdom betyr at folk ikke får tilfredsstilt sine mest grunnleggende behov - som det å skaffe tilstrekkelig mat og vann, få behandling av sykdommer og tilgang til utdanning, klær og bolig. Over to milliarder mennesker lever på mindre enn to dollar dagen, og om lag halvparten av disse har mindre enn en dollar. I vår del av verden er det den relative fattigdommen som utgjør hovedproblemet. Relativ fattigdom blir definert som et inntektsnivå som anses uakseptabelt i forhold til det som er vanlig levestandard i samfunnet.
Fattigdom henger sammen med fordeling. I 1990 forbrukte 20 % av verdens befolkning 80 % av verdens ressurser. I dag har skjevfordelingen økt ytterligere. Denne siden viser både årsaker, bøtemidler og mulige alternativ.
Denne uka gikk arbeidsgiverforeningene Spekter og Norsk Industri ut med et felles oppslag i Dagens Næringsliv der de mener at arbeidstakerne har fått for høye lønnstillegg de siste årene. Norsk Industri-sjef Stein Lier Hansen sier at arbeidsgiversiden ”har mislyktes i lønnsoppgjørene siden 1995”. 
En ekspertgruppe nedsatt av World Economic Forum mener at stor inntektsulikhet er den største sikkerhetsrisikoen i årene framover. 
Det norske boligmarkedet preges av skyhøy prisvekst, dårligere leiligheter og økende problemer for store grupper. Utviklingen de siste 30 årene har ført til at kravet om en ny boligpolitikk nå har tiltatt i styrke. For skulle ikke bolig være en rettighet, og ikke et spekulasjonsobjekt? 
En ny rapport fra OECD viser at forskjellene mellom de rikeste og fattigste har økt kraftig de siste 30 årene. De viser blant annet at gjennomsnittsinntekten blant de 10 prosent rikeste i OECD-området nå er ni ganger så høy som blant de 10 prosent fattigste. 
30. august inviterer Res Publica til lansering av boka Ulikhetens pris (The Spirit Level) på Litteraturhuset i Oslo. Boka, som viser hvordan land med mindre økonomiske forskjeller gjør det bedre når det gjelder f.eks helse og kriminalitet enn land med større forskjeller, har skapt stor debatt og er blitt en bestselger internasjonalt. Nå kommer den endelig på norsk. 
Asbjørn Wahl skriver om hvordan de politiske innstrammingene i kjølvannet av finanskrisen bidrar til å innskrenke demokratiet i Europa, der nye lover gir mer makt til EU-kommisjonen, stryker innstrammingspolitikken og griper inn i lønnsdannelsen og fagbevegelsens frie forhandlingsrett. 
-Drømmen om at SV og Sp skal radikalisere Arbeiderpartiet, er bleknet fullstendig, skriver kommentator i avisa Nationen, Erling Kjekstad. Han skriver videre at "Jens Stoltenbergs andre regjering ligner stadig mer på hans første."
