Utdanning
Er utdanning i et samfunn investering i framtida eller en offentlig utgift? Er dagens lærere og universitetsansatte produksjonsarbeidere som skal måles på daglige aktiviteter og resultat etter standardtester, eller må de ha rom til å tilpasse sin pedagogikk til de elever og det lokalsamfunn som elevene vokser opp i? Skal elever formes til å bli morgendagens produksjonsarbeidere eller til å være skapere av morgendagens samfunn? Skal private skolekonsern få plukke ut de rikeste og mest teoriintelligente elever og få sugerør i stats- og kommunekasse? Skal forskere bindes og måles på antall levere artikler eller industrielle patenter, eller skal det være en fri offentlig forskning som bidrar til å gjøre kunnskap til et globalt fellesgode?
Dagens rådende forestillinger om kunnskap og et kunnskapsbasert samfunn har utviklet seg til å bli nært knyttet til en globalisert og konkurranseutsatt økonomi. Nasjonal utdanningspolitikk, enten det er målstyring som styringsprinsipp, Kvalitetsreformen eller innføring av nasjonale prøver, har langt på vei vært tilpasning til politikk fra overnasjonale aktører som WTO, Verdensbanken, OECD og EU.
De kommersielle barnehagene og partiet Høyre jubler over Regjeringens nye lovforslag om finansiering av private barnehager. - En full kapitulasjon fra regjeringens side, sier daglig leder i For velferdsstaten, Asbjørn Wahl.
Forlaget Manifest og forfatter Magnus Marsdal har skapt blest med sin nye bok, Kunnskapsbløffen, om det omfattende test- og kontrollregimet som er innført i skolen. Nå er spørsmålet om den oppmerksomhet Kunnskapsbløffen har skapt, kan brukes til å skape reell endring også i den norske skolen. 
Norsk tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo har utgitt brosjyren "Ja til medbestemmelse og tillitt - nei til LEAN", som argumenterer for hvorfor universitetet ikke har noe å lære av LEAN-metodikken som ble utviklet på 50-tallets Toyota-fabrikker. 
De kommersielle selskapenes produksjon av velferdstjenester er blitt et milliardmarked. I motsetning til det offentlige har de kommersielle aktørene også et klart formål om å tjene penger på driften, og å bygge opp eiendomsverdier med velferdskroner. Dette fører hvert år til millionoverføringer fra fellesskapets kasser til private lommebøker. 
Regjeringen har vedtatt nytt finansieringssystem for private barnehager. Hensikten er å sikre at pengene som brukes på barnehager, skal komme barna til gode, skriver Førsteamanuensis Clas Jostein Claussen ved Høgskolen i Oslo i en kronikk basert på For velferdsstatens notat om barnehagefinansiering. 